onsdag 25. september 2013

Fred Søndbys erindringer fra Åkebergveien 28 tidlig på 50-tallet

Åkebergveien med moskeen der
nr. 28 en gang lå.
Ja, noe husker jeg jo fra miljøet på Kampen, og i dag vil jeg skrive litt om noen av butikkene jeg husker fra den tiden. Fra jeg ble født i 1945 og til 1952, bodde jeg i Åkebergveien 28, akkurat der det står en stor moske i dag. Det var både en forgård og en bakgård der, med to oppganger i hver bygning. Jeg bodde i første etasje i bakgården sammen med foreldrene mine.
Det var mange butikker i Åkebergveien, og ved inngangen til nr. 28 var det både en såkalt "kortevarebutikk" som solgte alt fra parafin til kladdebøker og
Åkebergveien 36 med
den brune kafeen jeg selv
passerte på vei til
biblioteket på Grønland.
blyanter, og selvsagt leker, som jeg ofte var inne og så på. Fru Ottersen, en gammel snill dame var innehaver av butikken, og ofte fikk jeg et sukkertøy eller noe annet godt når jeg var innom butikken. Lenge gikk jeg og så på en liten dampveivals, som jeg hadde god lyst på - men den kostet hele 3 kr og 75 øre - så det lå litt utenfor min økonomiske evne den gangen. Men faktisk greide jeg å spare opp beløpet, - og en dag gikk jeg inn i butikken, la pengene på bordet og fikk med meg dampveivalsen hjem

Moskeen i Åkebergveien.
Bildet er hentet fra
Oslobilder.no
Rett rundt hjørnet i Magnus gate var det en liten melkebutikk. Damen som drev forretningen ble bare kalt "Nusse" - uvisst av hvilken grunn. Det var ikke stort annet enn melk og brød som ble solgt i butikken, og varene ankom med hest og vogn. Hesten sto tålmodig og tygde mat fra havreposen som var festet rundt mulen, mens mannen som kjørte var inne hos Nusse og leverte varer. Folk hadde god tid den gang, men alle snakket om hvor travelt de hadde det i forhold til før i tiden. Godt de ikke visste hvordan det ville bli om 50-60 år. 
Det var også en grønnsakbutikk ved inngangen til nr. 28, og jeg og en skolekamerat, Odd Schulte, som bodde i samme gård, fikk ofte lov til å være med og kjøre når grønsakhandleren skulle hente varer. Det var jo ikke så mange som hadde bil så det var stort å få være med å kjøre. Dette var litt om nærmiljøet i Åkebergveien på begynnelsen av 50-tallet. (Sitert fra Fred Søndby som ønsket å bidra med litt stoff fra sitt nærmiljø, Åkebergveien.)

mandag 19. juli 2010

"Får vi opptre da, frøken!"

Boka "EN STOR KUNSTNER og tusen små" ble utgitt i Oslo 1957, muligens i forbindelse med Knut Steens skulptur, som står utenfor skolen. Redaktør var overlærer Sverre S. Amundsen, eller rektor som er dagens yrkestittel. Boka gir et gløtt av liv og arbeid ved Kampen skole og er skrevet av lærerinner og lærere ved skolen. En av dem var Bjørg Slaastad, vår lærer gjennom 7 år på Kampen skole. Jeg velger her å gjengi hennes bidrag til boka.

Det er et kvarter til det store foreldremøtet i filmsalen skal begynne. Inne i klasserommet ved siden av filmsalen hersker det en spenning og en travelhet som nesten er til å ta og føle på.
Hovedemnet på dette foreldremøtet er "Yrkesrettleiing", og 4c jenter skal framføre skuespillet "Byen vår" av Torbjørn Egner. Dette skuespillet handler om mange forskjellige yrker, og nå er 28 småjenter ivrig opptatt med å "forvandle" seg. En blir til snekker, en annen til murer, brannmann, baker, fisker, lege, sykesøster osv.
"Frøken, jeg finner ikke fiskehoven min", lyder en spe, fortvilet pikestemme. "Frøken, malerkosten til Bente er blitt borte." Innimellom høres knising og latter. "Se på Marion a' dere. Hun ser ut som en ordentlig feier." "Heisan, nå falt bartene mine av igjen." Ropet kom fra en liten mørk politimann med politilue langt nedover ørene.
Endelig er alle ferdige med forkledningen, og det faller litt mer ro over den brogete forsamlingen, men fremdeles ligger det en liksom ladet spenning i rommet. "Å, frøken, jeg husker ingenting jeg." "Ikke jeg heller," stemmer flere i. Men frøken bare smiler, for disse ordene har hun hørt mange ganger før og vet at de stemmer ikke helt med sannheten. Det er ikke første gang klassen spiller teater, og det har vist seg mange ganger at selv om nervøsiteten er stor før teppet går opp, så forsvinner den som oftest når de små skuespillerne kommer inn på scenen. Slik også denne gang. Replikkene faller lett og utvungent, og barna viser en ekte spilleglede. Etter framførelsen sitter en glad flokk i påkledningsrommet. "Å, frøken, så festlig det var. Tenk, jeg var ikke det minste nervøs." "Var vi flinke frøken?," øynene stråler. Frøken smiler og nikker bekreftende, for hun vet at selv framførelsen er det gjeveste for barna. Men uten at de selv vet det, er det noe annet som er mye mer verdifullt for dem, og det er selve arbeidet som ligger bak. Målet eller hensikten med dramatisering i skolen er jo ikke at den skal skape skuespillere av barna, men at den skal hjelpe til med å forme sunne mennesker med handlekraft og fantasi.
Helt fra begynnelsen skjønner læreren at dette er noe som fanger interessen hos barna, og læreren får ofte se barna i et nytt lys. Elever som i vanlige timer kan virke uinteresserte og likeglade, kan plutselig bli så ivrige og fulle av fantasi at en knapt kan tro det er samme eleven.
De stykkene som gir barna mest glede og som virker mest utviklende, er nok de små skuespillene som barna selv lager. Stoffet kan være hentet fra forskjellige emner som geografi, historie, eventyr osv.
Eventyret om fanten som skulle lære kjerringa å koke suppe på en spiker, hadde barna i min klasse stor moro av. Riktignok er det ikke plass for mer enn to personer i dette stykket, men det sier ikke det samme som at det bare var to som arbeidet med det. Hele klassen tok aktivt del under innøvingen, kom med forslag til replikker, utkledning og utstyr forøvrig. Noe av det mest interessante for læreren ved dramatiseringen er å legge merke til hvordan barna arbeider sammen. Etter hvert lærer de seg til å anerkjenne hverandre, lærer seg til å innse at andre kan være bedre enn de selv på enkelte områder.
I småklassene har ikke barna evne til å vurdere seg selv på samme måte som i høyere klassetrinn. Dette viser seg tydelig ved utdeling av rollene. Alle vil gjerne ha den største og vanskeligste rollen. Det blir da lærerens sak å fordele rollene slik at de passer for hver enkelt. Dette er ikke slik å forstå at den som er flinkest til å lære utenat, alltid skal ha de største rollene. Meningen er jo ikke å skape noe "stjernespill", men et "samspill" av alle elevene i klassen. Men dette samspillet kommer nok best i gang hvis hver enkelt får en rolle som han makter. Det gir størst tilfredsstillelse og glede. Dramatiseringen må først og fremst være en glad virksomhet hvor alle tar del, og hvor ingen må føle seg utenfor. 
I høyere klasser er det som oftest elevene selv som deler rollene seg imellom. "Frøken, syns ikke du også at Eva passer best til den rollen?" Og det viser seg ofte at elevene har god dømmekraft. De kjenner kameratene, og vet kanskje om sider hos dem som læreren ikke kjenner til.
Når så hver har fått sin rolle, brenner de av lyst og iver etter å ta fatt på øvingen. "Kan vi ikke prøve med en gang da, frøken?"
Med "manuskriptet" i hånden spiller de seg gjennom stykket. Dette tar sin tid, for det er ikke lenge mellom hver gang en hand farer i været og vedkommende kommer med en bemerkning: "Jeg synes prinsesse "Vil ikke" må være litt mer sur og vrien i stemmen." "Kongen snakker alt for lavt." Replikkene blir tatt om igjen helt til kritikeren sier at nå er det bra. Barna lever seg slik inn i rollene at de nesten gjør seg til ett med personen i rollen sin.
Det er festlig å se hvordan en sky og innesluttet elev blir til en dristig "Prins Løvehjerte" med høy og klar stemme. 
"Frøken, vi har en fin, sort silkekappe oppe på loftet heime som passer veldig godt til vismannen." Og fra loft og kott trekker barna fram i lyset gamle sjal, hatter og sko, osv. som kan brukes som forkledning. 
Barna har en livlig fantasi og kan tydelig se for seg en stolt prins når han får et sjal over skuldrene, selv om det er det samme sjalet som en gammel bestemor brukte i forrige stykke.
Mange vil kanskje spørre om vi ikke kaster bort for mye tid ved å la barna dramatisere. Selvsagt krever det en del tid, og det må ikke ta for stor del av timetallet, men brukt riktig, er jeg ikke i tvil om at dramatiseringen er så verdifull for barnas utvikling at tiden som går med, slett ikke er bortkastet, men vel anvendt.
Bjørg Ester Nilsen, som var hennes pikenavn, ble født 29. april 1930 og vokste opp på Kampen. Etter endt lærerutdanning ble hun vår lærer ved Kampen skole i 1953. Bjørg Ester Kyvik døde 10. desember 2005 på Stord. Og vi minnes henne som en strålende lærer, som fikk fram det beste i alle oss elevene i klassen, som var en ren jenteklasse.

Vår klasse hadde 50 års jubileum, 1953-60, den 12. juni i år på Kampen Bistro. Jeg fikk da boka "EN STOR KUNSTNER og 1000 små" av min gode venninne Sidsel (Steine) Svenningsen (tidligere Kampensgate 28), og vil gjerne takke henne for både den og bildet, som jeg mottok tidligere.

onsdag 13. mai 2009

Snart 17. mai

Det følger alltid litt nostalgi med 17. mai. Med 1. mai også forresten. Den dagen pleide den lille 2-romsleiligheten i Sigurdsgate 5 å være full av folk ca. klokka 05.00. Som vanlig skulle Kampegutta ut å gå sin vanlige runde rundt på Kampen, til de flestes glede og noen til ergrelse. 1. mai var en dag da vi pynta oss, men vi jentene måtte gå med strømper. Det var nemlig veldig stas den dagen vi fikk lov til å gå med halvsokker i skoene. Turen rundt på Kampen var ofte litt kald, men den ble avslutta med en fin frokost etterpå.
17. mai gikk vi selvsagt i toget i byen. Siden jeg spilte i strykeorkesteret, gikk jeg sammen med dem. De første åra hadde vi ikke jakker, bare bluser. Fysj, det var kaldt! Selv med genser under husker jeg at det blåste gjennom marg og bein, så da vi passerte Stortinget den aller første gangen jeg var med, måtte jeg gråte. Toget gikk den andre veien opp mot Slottet, og der sto kong Haakon sammen med kronprins Olav og prinsesse Astrid. Tenk så lenge siden, sikkert i 1956! Heldigvis sto mamma og tante Randi og venta på oss med kåpene. Kusina mi, Karin, gikk på Vålerenga skole, så vi måtte vente på hverandre.
Spesielt husker jeg 17. mai 1955. Da var det 10-årsjubileum for freden. Overlærer Amundsen holdt tale og mintes dem som hadde falt under krigen. Han leste navnene på alle, og vi måtte være stille i ett minutt. Faren min satt på Grini, derfor visste jeg at krigen var viktig, spesielt at den ikke kom tilbake. Men for en 9-åring er 10 år veldig lenge siden, så det hadde jo skjedd i gamle dager.
God 17. mai til alle!
Grete Letting

torsdag 25. desember 2008

Barndommens jul

Julens forberedelser startet med hovedrengjøring. Tak og vegger ble vasket, vinduer pusset, ryer og gulvtepper banket. Gardiner vasket, stivet og strøket, duker rullet, alt måtte være perfekt. Kobber og messing skulle skinne sammen med sølvtøyet, for selvsagt skulle det fineste serviset og bestikk brukes i julen. Lukten av grønsåpe, Joni møbelpuss og Blue Star metallpuss, samt bonevoks fylte huset i adventstiden.

Så startet kakebaksten. Hjemme var smultringer og fattigmann viktigst, samt mors i familien "berømte" fyrstekake.

Vi kjøpte halv gris fra pappas familie. Den ble til koteletter, ribbe og medisterkaker til jul, samt skinke, knoker og bog som ble lagt i saltbalje i boden, for senere å bli spekeskinke og suppekjøtt.

Juletre og nek kjøpte vi i hagen med dueslaget, bak gjerdet i Nannestadbakken.

Og så bar det til Emily, for innkjøp av julegleder, samt krans og gravlys til grava. For på lille juleaften måtte vi til Vestre gravlund, for å pynte og tenne gravlyset.

Så ble juletreet pyntet og pappa laget surkål, det var hans bidrag til juleforberedelser. Jeg minnes ennå den lukten juleaftens formiddag.

Bordet ble dekket i spisestuen, med ekstra ileggsplate, vi kom knapt fram i det lille rommet. Og hele familien ankom, besteforeldre og ugifte tanter benket seg rundt bordet. Mamma serverte og fikk knapt spist selv. Husker jeg syntes middagen varte i det uendelige, noe som sikkert hadde sammenheng med min venting på julenissen.

1. juledags morgen serverte min far alle fattigmann og likør på senga, det var fast tradisjon.

Så bar det ut til familiemiddager hos besteforeldre, tanter og onkler. Og juletrefesten i Håndverker'n med opptog og prinsesse med lyse krøller, rosa kjole og halvsokker i sine hvite lakksko. Hvor innerlig jeg ønsket at jeg kunne vært prinsessen en gang, men jeg hadde ikke lyse krøller

tirsdag 25. november 2008

Byggeboom på Kampen

I St. Hallvard nr. 3/2008 er en artikkel som Erik Oluf Melvold etterlot seg for publisering i nevnte blad: Bykart uten dato. Men Melvold hadde heldigvis for oss, ingen problemer med å datere kartet til å være fra perioden 1872 - 75. Det interessante med dette kartet er at det knapt finnes bebyggelse mellom Enerhaugen og toppen av Kampen, der den gamle trehusbebyggelsen fremdeles hovedsakelig råder grunnen. Etter at Kampen ble innlemmet i byen ved utvidelsen av bygrensen i 1878 startet boligbyggingen i langt større stil enn tidligere. Den gamle trehusbebyggelsen på toppen fikk være i fred, men ledige tomter ble raskt bygget ut med store leiegårder. Noe ble vel også revet for å erstattes med nybygg, som vi kan se av Norderhovsgaten 11, (se Kampen Historielag). Kanskje har ikke dette så mye med Vår barndoms Kampen på 40, 50 og 60-tallet å gjøre, men på den annen side, mange av oss bodde i disse gårdene som ble bygget i denne perioden byen da strakte seg utover i Aker. Og en del av dem er svært vakre byggverk, i alle fall i våre dager, etter at de er blitt restaurert. Alle var ikke like vakre å se på den gangen vi vokste opp, da Kampen hadde saneringsspøkelset hengende over seg. Men i dag fremstår mange av dem som rene perler å beskue, oppusset i all sin fordums prakt. På mine "nettvandringer" kom jeg over en side, Arkitekturhistorie - Arkitektur og historie i Oslo, der jeg fant flere av Kampens mange leiegårder. Jeg legger her inn lenker til gårdene, slik at dere både kan se og lese om dem.
Tøien Transformatorstasjon , bygget i 1915, ligger antakelig på Lille Tøyen, men rett over veien for Kampens Park.
Hagegaten 34 bygget i 1898. Sundby skoforretning, hvor mange sko prøvde jeg ikke her.
Hagegaten 39 bygget i 1899.
Hagegaten 46 bygget i 1914.
Hagegaten 50 bygget i 1890.
Hagegaten 52 bygget i 1890.
Hagegaten 56 bygget i 1889. Her lå en modist i 1. etasje, mot Hagegaten. Min mor elsket hatter.
Jens Bjelkes gate 76 bygget i 1897.
Jens Bjelkes gate 78 bygget i 1898.
Mulig disse tilhører Tøyen bydel, men hvor går egentlig skillet?
Kjølberggata 24 bygget i 1899.
Kjølberggata 27 bygget i 1897. Med lompebakeriet, husker dere vi handlet her?
Nannestadgata 2 bygget i 1896.
Norderhovgaten 11 bygget i 1902-03 i Jugendstil.
Åkebergveien 50 bygget i 1902 i Jugendstil.

Som vi ser av ovennevnte, må det ha vært en ganske intens byggeperiode i dette strøket fra øvre Kampen og nedover mot Enerhaugen. Vi kan vel, ut i fra dette, anta at de fleste leiegårdene vi ser bygget i samme stil, også er oppført i denne perioden.

mandag 10. november 2008

Skarihaven

Skarihaven er/var navnet på en stor hage mellom Nannestadgata, Norderhovsgata, Kampengata og Brinken. Gamlehjemmet er bygd i Skarihaven. Kunstmaler Skari, som jeg ikke vet noe om, eide hagen og bodde i huset som ligger på hjørnet av Nannestadgata og Norderhovsgata. Dueslaget lå i Skarihaven, og det var stor interesse for duer både blant folk som bodde i hagen og flere eiere.
Min kilde er Normann Larsen, f. 1920. Hans onkel, han hette Fisher, hadde kjøpt det store huset (glemte å spørre om han kjøpte hele området), og Norman bodde der de første åtte årene av sitt liv. Fisher var også dueentusiast.(Etterpå flytta familien til Bøgata i den store hagen til venstre (vest? nord?) for kirken. Fisher hadde dueslag der også,tror jeg. Der vokste Normann opp, gikk på Kampen skole osv.)
Fisher solgte eiendommen Skarihaven til Christensen, som blei svigerfaren til Mor i bakken, som var mora til de Christensen-jentene som gikk på Kampen skole samtidig med meg.

Jeg har tipsa Kampen historielag om Normann Larsen. Han husker utrolig mye fra sin barndom, og han husker minst 20 år lenger tilbake enn noen av oss.Han ble som sagt født i 1920, så jeg synes det haster litt.

Hilsen Grete Letting

lørdag 25. oktober 2008

Litt trikkehistorie

Starten på vår diskusjon var et gammelt foto, lagt ut på Kampen Historielag, som viste trikk nr. 15 Majorstua - Kampen. Men alle vi Kampianere, som vokste opp på 50-tallet, mente at dette måtte være feil. Det var 12’ern som gikk på den strekningen. Den mailutvekslingen som dette medførte, med alle de små og store minner som ble vekket til live, er årsaken til at jeg startet bloggen Vår barndoms Kampen.

Mailutveksling:

Hei damer!
Jeg har funnet noen grupper på Facebook, med nettverk til Kampen, og kom da over på Kampen historielag sin hjemmeside. Masse herlig å lese, anbefales. Og masse nye bilder fra Kampen er lagt ut i disse nettverkene. Så bl.a. rett på stuevinduene til Solfrid og meg i Sørumsgt. 2. Men, så sto det om Kampetrikken, at de hadde nr. 7 og 15. Jeg mener at det var 7-ern til Briskeby og 12-ern til Majorstua så lenge det gikk trikk til Kampen. Bussen kom vel omkring 1960. Noen flere som kan si noe om dette?

Og så etterlyser Lasse Solberg, fra historielaget, hvilket nr. hadde trikken som gikk til Vålerengen, eller Etterstad blir vel mer riktig?
Hilsen Annemor

Trikken som gikk til Etterstad hadde nr 6.
Hilsen Berit

Hei jenter!
Jeg har litt problem, jeg har alltid husket at 7-ern gikk fra Kampen til Briskeby, men at det var 12-ern som gikk mellom Kampen og Majorstua og ikke 15. Jeg har alltid sagt 7-ern og 12-ern, det er helt unaturlig å si 15-ern. Dette er liksom en av årsakene til at jeg husker det såpass tydelig.
Det kan jo være samme kilde som mente at 16 gikk til Etterstad og ikke 6. Men kanskje gikk både 6 og 16 til Etterstad. Men det er så irriterende å ikke huske.
Sidsel, minnes du den gang vi sto på tilhengeren oppover Hagegata og du mistet brillene i brosteinene og vi raste nedover igjen og der lå brillene like hele? Zeis-glass var bra greier.
Annemor

Jeg tenkte også 6'en da du nevnte Etterstadtrikken, men fordi jeg var usikker sa jeg ikke noe. Kanskje det var 6 da den ble forlenget til Oppsal??Anne Marie

Jeg er sikker på at trikken som gikk til Etterstad var nr. 6. Det var "Gullfisken" som gikk fra Jar til Oppsal og som senere ble forlenget. Og så kom jo T-banen.
Berit

Den ble ikke forlenget til Oppsal. Lilleaker/Østensjøbanen var et eget selskap som startet å gå veldig tidlig, på 20-tallet tror jeg (skal se etter i boka). Berit sier det samme som meg. T-banen ble åpnet i mai 1966, jeg var russ da, og vi reiste med t-banen første dagen. Det var Lambertseterbanen. Trikken gikk jo til Lambertseter før t-banen kom.
Hilsen Grete

Ja, jeg kom på det etterpå. Jeg kjøpte for noen år siden et kart over Østmarka på et antikvariat, som var utgitt av AS Akersbanerne, Østensjøbanen i 1927. Det kostet i sin tid kr.1,-. Det ble vel utgitt i forbindelse med at Østensjøbanen var ferdig.
Anne Marie

Kan ikke huske det med brillene, Annemor, men det er ikke noe å tvile på at vi i vår tid hadde 7 og 12 til Kampen og 6 til Etterstad. Sånt sitter spikret!
Hilsen Sidsel

Det kan nok hende at numrene på rutene har endra seg over tid. Det har vi jo opplevd her i byen mange ganger. Kampegutta synger om Kampetrikken, 7`ern og 12`ern, og det var de som gikk da vi gikk på skolen. Jeg har ei bok fra 1990 som heter "Oslo-trikken". På side 69 står det en oversikt over de første 16 linjene i 1927.
6 Majorstua-Vålerenga
7 Ullevål hageby-Kampen
12 Majorstua-Carl Breners plass
15 Majorstua-Kampen
16 Vålerenga-Skillebekk
I tillegg gikk Lilleaker-Østensjøbanen til Oppsal (seinere til Bøler) i
samme trasé som t-banen går nå. De samme trikkene gikk til Kampen i
1940 også. Trikken til Kampen ble nedlagt i 1960, står det.

Ved bare å bla i boka, kan jeg ikke finne noe om 12 til Kampen, men vi husker det, ikke sant. Og kampegutta synger: Så skal vi synge tolverns sang, den gikk og til Kampen opp en gang. Og den gikk Hagegata ned ... (fritt husket, selv om jeg har det på en CD).
Hilsen Grete

Morn morn jenter, endelig setter jeg meg ned og skriver noen ord, har lest alle mailene om trikken - dessverre er PCen min så streng så bildene stoppes (via jobben). Men leser i OSLO BYLEKSIKON - Kunnskapsforlaget

Linjenr innført i 1909 (samme år som mamma ble født). Endret uttallige ggr:
GRØNNTRIKKEN
5 - Kampen - Stortorvet - Munkedamsvn
8 - Sagene - Egertorvet - Stortorvet - Vålerenga

1915
5 - Kampen - Jernbanetorvet - Drammensvn - Nobelsg (felles)
8 - Sagene - Egertorvet - Stortorvet - Vålerenga (GRØNN)
12 Kampen Jernbanetorvet - Frogner - Maj - (FELLES)

1927
7 Ullevål hageby - Stortorvet - Brugata - Kampen
15 Maj - Briskeby - Østb - Kampen
16 Vålerenga - Østb - Vestb - Skillebekk
EB Sæter - Gamlebyen - Stortorvet
ØB Etterstad - Oppsal

1944
6 Maj - Stortorvet - Brug - Vålerenga
7 Ullevål Hageby - Stortorvet - Brug - Kampen
12 Maj - Briskeby - Maj - Østb - Kampen
16 Vålerenga - Østb - Vestb - Skøyen
LØB Jar - Skøyen - Østb - Etterstad - Oppsal

1957
2 Etterstad - Østb - Frogner - Maj
4 Kjelsås - Østb - Etterstad - Bergkrystallen
6 Maj - Stortorvet - Østb - Etterstad
7 Ullevål hageby - Stortorvet - Østb - Kampen
12 Maj - Briskeby - ØPstb - Kampen
LØB Jar - Skøyen - Østb - Etterstad - Oppsal

Kampetrikken erstattet med buss i 1960, linjen over Vestbanen 1961, siste trikk til Vippetangen i 64, Sagenetrikken forsvant høsten 66.
22 juni 68 gikk siste trikk til Vålerenga og Etterstad og dette ble samtidig som siste dagen de klassiske Kristiania-trikkene gikk i ordinær rutetrafikk i Oslo.

Nedleggingsvedtaket av 60 ble opphevet i 77 og fra 82 kunne Sporveien sette i drift en ny generasjon sporvogner: leddtrikker.
(Siste trolleybuss gikk i trafikk i linje 20 våren 68) Galgelberg - Maj.

Jamen har vi opplevet mye vi også gjennom 62 år.
Ikke rart vi lurer på dette med nr. når det har vært så mange endringer. Endret også i 1974, 87 og 2000 iht leksikonet.
Dette leksikonet er utsolgt fra forlaget hørte Tor på radioen en tid tilbake fordi det var en dame som skulle begynne som Osloguide og etterlyste dette via radioen.
Hilsen Solfrid

Søket måtte etter hvert utvides til flere Kampianere enn min gamle klasse.

Hei!
Noen som husker om det var 12-ern som gikk mellom Kampen og Majorstuen, eller om det var nr. 15? Jeg mener bestemt å huske at det var 7-ern og 12-ern som gikk til endestasjonen på Kampen, før det ble lagt om til buss på 60-tallet.
Hilsen Anne Stordal

Som er veldig takknemlig dersom noen kan oppklare dette, selv om det neppe har den store betydning i livets sammenheng. Det er bare så skrekkelig irriterende ikke å huske…

Hei!
Det var 7-ern til Ullevål Hageby og 12-ern til Majorstua over Briskeby som gikk fra Kampen. Jeg og en kamerat tok den siste trikken som gikk fra Kampen endeholdeplass, seint en kveld, jeg tror det var vinteren 1961. Det var litt vemodig. Kampen endeholdeplass var for øvrig den siste endeholdeplassen i Oslo med blindt endespor på den tiden, dvs. ikke ”rundkjøring”. Derfor var det kun de gamle kasseformede blåtrikkene med styrehus i begge ender som kunne gå til Kampen, og de var på den tiden begynt å gå ut på dato. I stedet kom bussrute 29 som etter hvert også gikk fra Hasle til Rådhusplassen over Kampen. De ålet seg gjennom noen av de trange gatene på øvre Kampen. Det var problematisk på vinteren med brøytekanter og parkerte biler.
Artig med litt gammal memorering.

Hilsen Egil Nordlie, opprinnelig fra Bøgata på øvre Kampen

Hei Egil,
Ja sjarmen med 12'ern og 7'ern hvor vi blant annet kunne stå ute i det fine været er for lengst forbi. Jeg stiller meg helt enig i dine memoarer.
Det var flott å vokse opp på Kampen, ikke minst i et rikt sang- og musikkmiljø. Utrolig mange gode minner.
Hilsen Karin, din nabo fra Bøgata på Kampen

PS.
MEN, Oj, oj Egil jeg slo opp på Kampentrikken under Kampens Historielag på nettet før jeg sendte mailen til deg. Der står det at fra 1927 gikk nr. 15 til Majrstua og nr. 7 til Ukkevål Hageby. Fy, fy. Dette må de rette opp !! Vi vet i hvert fall at det var nr. 12.
ds

Utrolig og imponerende hukommelse, Egil. Du kunne ikke gi oss rutetidene på disse trikkene også. Det ville i så fall bety at en del av oss øyeblikkelig måtte ta kontakt med nærmeste lege for en gjennomgang og kontroll av øverste del av kroppen. Hyggelig å høre fra deg, Egil.
Mvh Per Oscar

Hei Anne.
12'ern gikk til Majorstua eller rettere sagt Briskeby, og 7'ern gikk til Ullevål. Ja det var tider det Anne da vi slang oss på trikken og kunne stå ute i fint vær. Den sjarmen er dessverre borte.
Hilsen Karin Korsell

Hei!
Jeg tror det med rutetidene ikke er så vanskelig. Jeg mener at midt på dagen gikk en av rutene hvert hele kvarter, mens den andre ruta gikk sånn 7-8 minutter mellom hvert kvarter. I rushtiden gikk det til og med noen ekstratrikker. Om kvelden var det sjeldnere. Jeg husker fortsatt de runde ruteskiltene som så ut som urskiver med de enkelte rutenumrene skrevet inn på avgangstidene. De var fine som blinker ved snøballkasting. Disse ble senere erstattet av kjedelige trykte lister med plastikkdeksel når bussene overtok.
Ja,,ja, det var trikketider det.
Jeg skjønner at alderen begynner å melde seg, når et så viktig emne kommer opp. Men du verden så hyggelig det er å snakke om sånne ting med gamle kjente. Er det ikke noe mer vi kan finne ut av?
Hilsen Egil

Hei Anne
Bladet "LOKALTRAFIKK" som utgis av Lokal Trafikk Historisk Forening, hadde for et par år siden en kronologisk gjennomgang av alle trikkelinjene i Oslo. Hvert nr, sin linje. Man begynte selvfølgelig med linje 1 som var Oslos første, og den eldste, da linjene fikk ny nummerering for noen år siden. Det stemmer at både 7-ern og 12- gikk til Kampen, og hadde jeg funnet bladene, mener jeg at det var et fint bilde av 12-ern på "snuplassen" på Kampen i det nevnte blad.
Jeg husker ikke akkurat, men det er vel riktig at også nr 15 slet seg opp til Kampen den også.
Hilsen Jan Paulsen

Jeg tror ikke det var noe styrehus på de gamle trikkene bak. Der sto vi jo ute, etter hva jeg husker. Det var langsgående seter i noe slags flettet treverk/strie/strå eller noe liknende, så vi satt og så på hverandre. Kan huske at barnebilletten kostet 15 øre! Kjøpte forresten nettopp en Kroneis, og måtte fortelle den unge damen i kassen at jeg kunne huske den gangen kroneisen virkelig kostet 1 krone! Nå er det 18-19 kr.
Anne Marie

Da har du glemt at det noen ganger var en liten messingluke i døra som du kunne kjøpe billett gjennom. Jeg tror at det var trikkeføreren / konduktøren som kanskje bestemte om døra skulle være åpen eller ikke? Noen ganger fikk vi stå der, andre ikke.
Grete

Hei,
jeg husker den messingluken, konduktøren smalt den litt frem og tilbake for å varsle at nå var det på tide å betale for dem som sto ute. Benkene i trikken, ja, det var enten trebenker (de var harde og vonde)eller så var de i sort skinn med en slags rotting mellom setet og gulvet som skjulte varmerørene. Deilig å sitte der om vinteren! Disse benkene på langsiden av vognene kunne være en utfordring i knisealderen, det var jo alltid noen rare voksne å se på over midtgangen.
hilsen Bente

Til sist tok Karin kontakt med Oslo Sporveier, slik at vi en gang for alle kunne få en oppklaring.

Hei,
Vi har en hyggelig mailutveksling gående når det gjelder "trikken fra Kampen til Majorstua." Denne sluttet å gå i 1960 hvor en av våre venner ble med på siste tur. Var det 1960 eller 1961 for også å verifisere dette. Vi har vokst opp på Kampen og har alltid visst at 7'ern gikk til Ullevål Hageby og 12'ern til Majorstua eller Briskeby. Når vi slår opp på nettet ser vi at Kampen historielag skriver at trikken begynte i 1927 og at nr. 15 gikk til Majorstua. Stemmer dette og at den senere ble endret til nr. 12. Disse trikkene hadde jo en egen "sjarm". Tenk, på flotte sommerdager kunne vi stå ute bl.a. Et tryggt fremkomstmiddel. For store og små. Mest stas var det jo å stå foran hos trikkeføreren. Jeg mimrer tilbake med et smil !!! En liten artig ting i hverdagen, så har noen tid er vi veldig takknemlig for et svar. Altså har 12'ern noen gang hatt nr. 15?
Vennlig hilsen Karin Korsell

Takk for henvendelsen.
Kampentrikken åpnet i 1900 og gikk siste tur 30.10.1960. Den hadde linjenummer 5 til 1927, deretter 15 til 1940, deretter 12 til nedleggelsen. Både 15 og 12 kom fra Majorstuen. I tillegg kom linje 7 fra 1927 (fra Ullevål haveby) og holdt det gående til nedleggelsen. Både på Kampen og Skillebekk snudde vognene midt i gaten uten vendesløyfe, til forlystelse for småguttene i nabolaget.
Vennlig hilsen Ole Mjelva Ruter AS


Takk for hyggelig, raskt og klart svar, som vil bli videresendt til alle interesserte deltakere i "debatten". Heriblant var det fler som var vel informert i Kampentrikkens historie. Nå har vi fått alle detaljer på plass.
Vennlig hilsen Karin Korsell

Dette var da litt samlet Oslohistorie…